Nederlandske matretter

Vår omfattende guide til nederlandsk mat

Som matelsker har jeg satt sammen denne listen med stor omhu. Noen av rettene står kanskje ikke øverst på rangeringen av nederlandsk mat, men er likevel verdt å prøve. Mine favoritter er bitterballen med en øl i ettermiddagssolen, hachee og snert om vinteren og patatje oorlog når jeg er bakfull. Jeg elsker også lakris! Hva er dine favoritter? Bor du i Amsterdam, er disse turene en flott måte å oppleve nederlandske smaker på:

1. Stroopwafel

Se for deg å bite i en varm og myk godbit: en stroopwafel. Denne ikoniske nederlandske godsaken består av to tynne, sprø vaffellag med deilig karamellsirup mellom. Stroopwafels kommer fra Gouda og ble først laget på 1800-tallet av oppfinnsomme bakere som brukte rester av smuler og sirup. I dag er de en populær godbit som passer perfekt til kaffe eller te. For en autentisk opplevelse legger du vaffelen over den varme koppen i ett minutt, slik at karamellen mykner. Selv etter utallige stroopwafels er dette fortsatt favorittkjeksen min.

2. Bitterballen

Sprø utenpå og kremete inni: Bitterballen er den ultimate nederlandske pubsnacksen. Disse frityrstekte kulene med brødsmuler er fylt med en fyldig ragù av storfe- eller kalvekjøtt, tyknet med meljevning og kjøttkraft og krydret med urter. De serveres tradisjonelt med sennep og er perfekt følge til en kald nederlandsk øl. Navnet «bitterballen» viser til det nederlandske ordet for bitterlikør, fordi de tidligere ofte ble servert til denne alkoholholdige drikken. Jeg liker dem med kald øl eller brus. Pass på leppene – de er svært varme inni!

3. Poffertjes

Poffertjes er luftige pannekaker på størrelse med mynter som smelter i munnen. De lages med gjær og bokhvetemel og har en lett, luftig konsistens. Vanligvis serveres de varme med rikelig melis og en smørklatt som smelter på toppen. Om vinteren finner du poffertjes-boder på nederlandske gatemarkeder og festivaler, der du kan se dem lages ferske i en egen støpejernspanne.

4. Hollandse Nieuwe Haring

For den eventyrlystne ganen byr Hollandse Nieuwe Haring på en typisk nederlandsk opplevelse. Denne delikatessen består av rå sild fanget tidlig om sommeren, når fisken er på sitt møreste og mildeste. Silden renses tradisjonelt, saltes og modnes kort for å utvikle smaken. Spis den på nederlandsk vis ved å holde fisken i halen, lene hodet bakover og ta en bit, gjerne med hakket løk og sylteagurk. Det beste stedet å spise den er under Vlaggetjesdag i Scheveningen, rundt slutten av mai eller begynnelsen av juni. Vlaggetjesdag feirer starten på sildesesongen i Nederland.

5. Erwtensoep (snert)

Når vinterkulden kommer, varmer nederlenderne seg med en mettende skål erwtensoep, også kalt snert. Denne tykke ertesuppen lages av splittede erter, selleri, purre, gulrøtter og svinekjøtt og småkokes til den får konsistens som en gryterett. Tradisjonelt skal den være så tykk at en skje kan stå oppreist i den. Servert med skiver av rookworst, røkt pølse, og rugbrød med katenspek, en type nederlandsk bacon, er snert et varmende måltid som har vært populært i århundrer. Når vannet fryser og vi kan gå på skøyter, er dette måltidet vi velger.

6. Stamppot

Stamppot er selve symbolet på nederlandsk hverdagsmat. Denne tradisjonelle retten kombinerer potetmos med grønnsaker som grønnkål (boerenkool), endivie (andijvie), surkål (zuurkool) eller gulrøtter og løk (hutspot). Den serveres ofte med rookworst eller en saftig kjøttbolle og er perfekt på kalde dager. Opprinnelsen går tilbake til 1400-tallet, så den har lenge vært en grunnpilar i nederlandsk mat. Retten ser kanskje ikke mest innbydende ut, men gir deg energi til dagens eventyr.

7. Kibbeling

Kibbeling er små biter av hvit fisk, vanligvis torsk, som dyppes i røre og frityrstekes til de er gyllenbrune. Denne populære gatematen serveres gjerne med en frisk hvitløks- eller tartarsaus kalt ravigotte eller remouladesaus. Sprø utenpå og mør inni er kibbeling en favoritt blant lokale og besøkende, særlig fersk fra en markedsbod. Spis gjerne retten nær sjøen, for eksempel i Urk, Vlissingen, Haag, Haarlem, Rotterdam eller Middelburg. Jeg liker den spesielt godt med sitron ved siden av, slik du ser på bildet.

8. Oliebollen

Oliebollen, bokstavelig talt «oljeboller», er Nederlands svar på smultringer. Disse frityrstekte deigbollene fylles tradisjonelt med rosiner eller korinter og drysses med melis. De er særlig populære på nyttårsaften, og gateselgere selger dem hele vinteren. Den sprø utsiden og myke, luftige innsiden gjør dem uimotståelige.

9. Pannenkoeken

Nederlandske pannenkoeken er større og tynnere enn amerikanske pannekaker, men tykkere enn crêpes. De lages av en enkel røre med mel, melk og egg og kan serveres søte eller salte. Populært tilbehør er melis, sirup, epler, ost eller bacon. Pannenkoeken spises ofte som hovedrett og er vanlig i nederlandske hjem og egne pannekakerestauranter.

10. Appeltaart

Nederlandsk appeltaart er en høy eplepai kjent for sitt rike fyll og sin smørholdige bunn. Den fylles med skiver av syrlige epler, kanel, sukker og ofte rosiner eller nøtter, og dekkes med et flettelokk som gir god sprøhet. Servert med en klatt pisket krem passer en skive appeltaart perfekt til kaffe og er en favoritt på nederlandske kafeer.

11. Goudaost

Goudaost er en av Nederlands mest berømte eksportvarer. Denne halvfaste osten er oppkalt etter Gouda og er kjent for en rik, kremete smak som blir sterkere med modning. Ung gouda er mild og myk, mens lagrede varianter utvikler en kraftigere, mer kompleks smak, ofte med hint av karamell. Nyt den i skiver på brød, i terninger som snacks eller smeltet i ulike retter. Andre kjente nederlandske oster jeg også liker, er Leerdammer og Old Amsterdam.

12. Hagelslag

Hagelslag er en særegen nederlandsk frokostfavoritt: sjokoladestrø som drysses rikelig på smurt brød. Utenfor Nederland kan det se ut som dessert, men her er det en vanlig og populær start på dagen. Hagelslag finnes med melkesjokolade, mørk og hvit sjokolade og fruktsmak og viser nederlendernes kjærlighet til sjokolade.

13. Kroketten

Kroketten ligner bitterballen, men er sylinderformede. Disse frityrstekte smårettene har kremete ragùfyll, ofte av storfe- eller kalvekjøtt, med sprø brødsmuler utenpå. De spises gjerne som en rask matbit eller i et mykt rundstykke med sennep.

Kroketten er så populære at selv hurtigmatkjeder i Nederland tilbyr dem. Prøv en broodje kroket hos Febo, en nederlandsk snackbar-kjede, fra den berømte matveggen med automater.

14. Hachee

Hachee er en tradisjonell nederlandsk gryterett med langtidskokt storfekjøtt og løk, krydret med laurbærblad, nellik og eddik. Kjøttet blir mørt, og smakene smelter sammen til en fyldig rett. Den serveres ofte med kokte poteter, rødkål eller eplemos og er særlig populær i de kalde månedene.

15. Zuurkoolstamppot

Zuurkoolstamppot er en variant av stamppot der poteter moses med surkål til en syrlig og mettende rett. Den serveres ofte med rookworst, røkt pølse, og inneholder noen ganger bacon for ekstra smak. Kombinasjonen av kremete poteter og lett syrlig surkål gjør den til en nederlandsk vinterfavoritt. Ikke alle liker den, men jeg gjør det.

16. Speculaas

Speculaas er krydrede småkaker som er særlig populære under Sinterklaas-feiringen tidlig i desember. En blanding av kanel, muskat, nellik og ingefær gir en varm, aromatisk smak. Tradisjonelt presses de i dekorative former med vindmøller, Sinterklaas eller andre festmotiver. Den lett sprø konsistensen og de rike krydderne passer perfekt til kaffe eller te. Rundt Sinterklaas, omtrent 5. desember, har vi også en variant kalt kruidnootjes, små nøttestore biter som ligner speculaas. Det er vanskelig å stoppe å spise dem!

17. Boterkoek

Boterkoek, eller smørkake, er et tett og fyldig nederlandsk bakverk som lever opp til navnet. Det lages hovedsakelig av smør, sukker og mel og har en myk, lett smuldrete konsistens med deilig smørsmak. Det bakes gjerne i rund form og skjæres i små firkanter eller kakestykker. Den gylne, lett karamelliserte toppen gir en uimotståelig sprøhet.

18. Patat met mayo (eller patat oorlog)

Nederlenderne tar pommes frites alvorlig, og «patat met mayo» er favorittsnacks for mange. I motsetning til tynne amerikanske pommes frites er de nederlandske tykke, sprø utenpå og luftige inni. De serveres tradisjonelt med rikelig majones. Vil du prøve noe mer spennende, velger du «patat oorlog», bokstavelig talt «krigsfrites», med peanøttsaus (pindasaus), majones og hakket løk – en overraskende kombinasjon det er lett å bli glad i. Flott når du er bakfull, men i virkelig nød kan du også velge en kapsalon.

19. Tompouce (tompoes)

Tompouce er den nederlandske varianten av mille-feuille, med to lag sprø butterdeig fylt med tykk vaniljekrem og toppet med glatt rosa glasur, eller oransje ved anledninger som kongedagen. Kontrasten mellom sprø bakverk og kremete fyll gjør hver bit til en utfordring: De fleste prøver enten å skjære den forsiktig eller aksepterer sølet! Butikkjeden Hema er berømt for sine tompouces.

20. Frikandel speciaal

Frikandel er en ekte nederlandsk hurtmatklassiker: en frityrstekt pølse uten skinn, laget av en blanding av kjøtt som kylling, svin eller storfe. «Speciaal»-varianten skjæres opp og toppes med majones, curryketchup og hakket løk. Den er kanskje ikke den vakreste matbiten, men er en favoritt i snackbarer over hele Nederland og verdt å prøve for autentisk nederlandsk hurtigmat.

Regional nederlandsk mat

Rettene ovenfor finnes over hele Nederland og er enkle å finne. De neste rettene er mer lokale og finnes ikke overalt. Prøv dem når du er i regionen eller byen de kommer fra!

21. Limburgse vlaai (Limburg)

En tur til Limburg er ikke komplett uten Limburgse vlaai, en deilig regional pai med tynn gjærdeig og ulike fyll. Populære varianter er kirsebær, aprikos, rispudding (rijstevlaai) og smuldrelokk (kruimelvlaai). I motsetning til andre paier er Limburgse vlaai lett, ikke for søt, og spises gjerne med kaffe under den kjære nederlandske «koffietijd»-tradisjonen. Maastricht, Venlo og Roermond er kjent for sine vlaaien. Jeg liker eplepai med smuldrelokk eller den enkle kirsebærvarianten.

22. Haagse hopjes (Haag)

Disse karamell- og kaffedropsene kommer fra Haag og har en morsom historie. Ifølge legenden fikk baron Hendrik Hop, som elsket kaffe, råd fra legen om å slutte å drikke den. I stedet fikk han laget karamelliserte kaffedrops, og dermed var Haagse hopjes født! De har sterk kaffesmak med hint av smør og karamell og er populære blant nederlandske godterielskere.

23. Brabantse worstenbroodje (Brabant)

En Brabantse worstenbroodje er et mykt rundstykke fylt med krydret pølse og bakt gyllent. I motsetning til andre nederlandske kjøttsnacks som frikandel bakes de i stedet for å frityrstekes, og de er faste innslag i bakerier i Brabant. De er særlig populære rundt jul og karneval, men spises året rundt som en rask matbit.

24. Drentse kniepertjes (Drenthe)

Drentse kniepertjes er tynne, sprø vafler som ligner stroopwafels, men uten karamellfyll. Disse rullede eller flate småkakene spises tradisjonelt rundt nyttår. De flate symboliserer det gamle året, åpent og kjent, mens de rullede representerer det nye året som ennå skal folde seg ut.

25. Groninger eierbal (Groningen)

Denne nordnederlandske spesialiteten er Nederlands variant av skotske egg. Groninger eierbal består av et helt kokt egg dekket med tykk, krydret ragù, som paneres og frityrstekes. Sprø utenpå og kremete inni er den populær i Groningen og verdt å prøve for matentusiaster.

26. Zeeuwse bolus (Zeeland)

Zeeuwse bolus er et søtt og klebrig bakverk som ligner en kanelsnurr, fra kystprovinsen Zeeland. Myk deig dekkes med mørkt brunt sukker og kanel, tvinnes til en spiral og serveres ofte med smør. Dette deilige, søte bakverket har jødiske røtter og er en tradisjon i Zeeland. Du finner det i Domburg, Veere og andre byer i Zeeland.

27. Fries suikerbrood (Friesland)

Denne frisiske delikatessen, «sukkerbrød», er et fyldig, mykt brød med rikelig store sukkerbiter og kanel. Under bakingen karamelliseres sukkeret og gir en lett sprø, søt skorpe. Fries suikerbrood gis tradisjonelt i gave til nybakte mødre og passer perfekt til te eller kaffe. Prøv det på turen til Sneek eller Leeuwarden.

28. Arnhemse meisjes (Arnhem)

Disse tynne, ovale småkakene fra Arnhem lages av butterdeig, dekkes med sukker og bakes til de er karamelliserte og sprø. Til tross for enkelheten har Arnhemse meisjes en delikat sødme og en flott, flakete konsistens som gjør dem til en perfekt godbit.

29. Bossche bol (Den Bosch)

Se for deg en stor vannbakkels fylt med pisket krem og dekket med et tykt lag blank, mørk sjokolade: Det er en Bossche bol! Dette overdådige bakverket kommer fra ’s-Hertogenbosch og nytes best ferskt fra et lokalt bakeri. Å spise det uten søl er nesten umulig, men det er en del av moroa!

30. Uitsmijter (hele landet, men populær i Amsterdam)

Uitsmijter er Nederlands svar på en solid frokost. Den består av brødskiver med skinke, ost og speilegg, ofte servert med sylteagurk eller salat. Navnet betyr «utkaster» og skal stamme fra populariteten som mat sent på natten eller tidlig om morgenen – perfekt når gjestene skulle ut av kafeene! Du kan spise den overalt i Amsterdam!

31. Gelderse rookworst (Gelderland)

Denne røkte pølsen er et av Nederlands mest kjente kjøttprodukter og forbindes ofte med erwtensoep, suppe av splittede erter. Gelderse rookworst lages av svinekjøtt og krydder og har rik røyksmak og saftig konsistens. I motsetning til masseproduserte varianter har tradisjonell pølse fra slakteren naturtarm som gir ekstra spenst. Culemborg og Tiel er kjent for den.

32. Haringbroodje (Rotterdam)

Hollandse Nieuwe-sild er kjent over hele Nederland, men folk i Rotterdam foretrekker den som haringbroodje, i et mykt rundstykke med løk og sylteagurk. Det er en praktisk måte å nyte denne nederlandske spesialiteten på og gjør den til en populær matbit i fiskeboder.

33. Brabantse suikerwafel (Brabant)

Brabantse suikerwafels er tykke, smørholdige gjærvafler med perlesukker som karamelliseres under stekingen. I motsetning til stroopwafels er de sprø utenpå og myke inni og passer perfekt varme med et dryss melis.

34. Hete bliksem (hele landet, men populær i nord)

Navnet «hete bliksem», som betyr «varmt lyn», viser til at retten holder seg varm lenge. Det er en potetmosrett med søte og syrlige epler som gir en særegen smakskombinasjon. Den serveres tradisjonelt med rookworst eller bacon og er et varmende vintermåltid.

35. Amsterdamse osseworst (Amsterdam)

Denne rå, røkte storfepølsen kommer fra Amsterdam og krydres med blant annet muskat og svart pepper. I motsetning til andre pølser kaldrøykes osseworst og spises rå, som biff tartar. Den er deilig med sennep eller som pålegg på brød.

36. Kruidnoten (hele landet, særlig Randstad)

Kruidnoten er små, krydrede kjeks som tradisjonelt spises under Sinterklaas. De bruker samme krydderblanding som speculaas og er sprø, små og vanskelige å slutte å spise. Rundt desember finner du dem overalt i Nederland, ofte dekket med sjokolade.

37. Zwolse balletjes (Zwolle)

Disse harde dropsene fra Zwolle har vært laget i over et århundre etter en hemmelig oppskrift. Zwolse balletjes finnes i ulike smaker og er en nostalgisk godbit mange nederlendere forbinder med barndomsbesøk i gammeldagse godteributikker.

38. Pepernoten (hele landet)

Pepernoten forveksles ofte med kruidnoten, men er uregelmessig formede, seige småkaker med sterk anissmak. De er en tradisjonell Sinterklaas-godbit med røtter på 1500-tallet. Den mykere konsistensen og kryddersmaken skiller dem fra sprøere kruidnoten.

39. Drentse turf (Drenthe)

Drentse turf er et kakelignende bakverk som ligner en torvbit, en henvisning til Drenthes torvutvinningshistorie. Denne fyldige godbiten lages med blant annet brunt sukker og krydder og er en lokal favoritt.

40. Groningens mosterdsoep (Groningen)

Denne sennepssuppen fra Groningen er kremete og lett syrlig og lages med grov sennep, purre, løk og ofte bacon. Sennepen gir en særegen skarphet som balanseres av fløte. Den nytes best med en skive grovt brød.

41. Moorkop (hele landet, særlig i sør)

Moorkop ligner Bossche bol og er en vannbakkels fylt med pisket krem og dekket med blank sjokoladeglasur. Den er litt mindre og toppes ofte med en klatt krem og en fruktbit. Et deilig bakverk som finnes i bakerier over hele landet.

42. Fries suikerlatte (Friesland)

Suikerlatte er en mindre kjent frisisk godbit: en sukkerdekket brødstang som passer perfekt til kaffe. Den er lett sprø utenpå og myk og luftig inni.

43. Amsterdamse ui (Amsterdam)

Disse syltede gule løkene har en søt, lett syrlig smak. I motsetning til vanlig syltet løk er de knallgule på grunn av en marinade med gurkemeie og sennepsfrø. De spises ofte til nederlandsk sild eller som snacks.

44. Riefkoek (Twente og Achterhoek)

Riefkoek er en salt potetpannekake og en spesialitet fra Øst-Nederland. Den lages av revne poteter, løk og litt mel og stekes i panne til den er sprø og gyllenbrun. Tradisjonelt serveres den med eplemos eller bacon. Du finner god riefkoek i Almelo eller Enschede.

45. Utrechtse vockingworst (Utrecht)

Dette er en særegen halvtørket, røkt pølse som har vært produsert i Utrecht i over 100 år. I motsetning til rookworst er den ikke kraftig krydret og gir en mildere, men fortsatt smaksrik kjøttsnacks. Den nytes best med sennep og mørkt brød.

46. Goudse kaaswafels (Gouda)

Osteelskere vil sette pris på Goudse kaaswafels, sprø ostekjeks med ekte goudaost. Disse salte godbitene er smørholdige, ostefylte og flakete og passer perfekt til nederlandsk øl.

47. Blote billetjes in het gras (fra nord)

Dette morsomme navnet betyr «bare rumper i gresset» og viser til hvite bønner, de bare rumpene, blandet med grønne erter, gresset. Noen ganger tilsettes gulrøtter eller poteter for ekstra smak.

48. Zeeuws spek (Zeeland)

Zeeuws spek, også kalt katenspek, er deilig krydret og langsomt stekt sideflesk, kjent for rik røyksmak. Det spises som snacks, på brød eller på stamppot for mer smak.

49. Hengelose krentenwegge (Twente og Overijssel)

Krentenwegge er et tradisjonelt fruktbrød med rosiner og korinter, ofte bakt ekstra langt – av og til opptil én meter! Det gis tradisjonelt til nybakte foreldre for å feire et barns fødsel.

50. Brabantse eierkoek (Brabant)

Brabantse eierkoek er en myk, lett svampete og mildt søt eggekake som gjerne spises som rask frokost eller snacks. Den passer godt med litt smør eller syltetøy.

51. Gerookte paling (hele landet, særlig Friesland og Volendam)

Gerookte paling, røkt ål, er en rik og smaksfull fiskedelikatesse som har vært spist i Nederland i århundrer. Ålen fanges tradisjonelt i nederlandske innsjøer og kystvann, saltes og røykes langsomt over eik eller bøk, som gir en dyp røykaroma. Den spises gjerne alene, filetert på hvitt brød eller som del av et nederlandsk sjømatfat. Fiskerlandsbyene Volendam og Harderwijk er berømte for røkt ål av høy kvalitet, som sjømatelskere bør prøve.

Nederlandske retter og delikatesser med koloniale røtter

Vi er kanskje ikke alltid stolte av fortiden som nederlandske oppdagelsesreisende og erobrere, men den førte til noen gode tilskudd til maten vår. Her er retter som serveres over hele landet. Spør en lokal guide om de beste stedene å spise dem.

52. Rijsttafel (indonesisk-nederlandsk)

Rijsttafel, «risbord», er en nederlandsk tilpasning av indonesisk matkultur. Måltidet består av små porsjoner av ulike indonesiske retter servert med ris. Det kan omfatte satay, rendang (langtidskokt storfekjøtt), gado gado (grønnsaker med peanøttsaus), sambal goreng (sterke, stekte grønnsaker) og mer. Det ble innført i Nederland under kolonitiden og er fortsatt en populær måte å nyte indonesiske smaker som et festmåltid.

53. Pindasaus (indonesisk-nederlandsk)

Satay er en av de mest kjente indonesiske rettene i Nederland og består av grillet kjøtt på spyd, ofte kylling eller svin, med tykk, kremete peanøttsaus. Det finnes på indonesiske restauranter, i nederlandske snackbarer som pindasaus og til og med servert med pommes frites som patat satay.

54. Babi pangang (indonesisk-kinesisk-nederlandsk)

Babi pangang er en særegen rett på nederlandsk-kinesiske restauranter: sprøstekt svinekjøtt med sursøt tomatbasert saus. Den serveres med hvit ris eller pommes frites og er en fast «kinesisk» rett i Nederland, selv om røttene går tilbake til Indonesia.

55. Nasi goreng (indonesisk-nederlandsk)

Denne indonesiske retten med stekt ris er en favoritt i Nederland og serveres ofte med satay, speilegg, syltede grønnsaker (atjar) og rekekjeks (krupuk). Mange nederlandske familier lager den hjemme med ferdige krydderblandinger, og den er også populær som indonesisk takeaway.

56. Sotosoep (indonesisk-nederlandsk)

Sotosoep er en aromatisk kyllingsuppe med gurkemeie, sitrongress og kokosmelk, en varmende og smaksrik rett. Den toppes med hardkokte egg, bønnespirer og stekt løk og serveres ofte med ris ved siden av. Mange nederlandsk-indonesiske familier regner den som den ultimate hjemmelagde kosematen.

57. Roti (surinamsk-nederlandsk)

Surinamsk mat har hatt stor innflytelse på nederlandsk matkultur, og roti er en av de mest berømte rettene. Den består av flatbrød servert med kylling i karri (masala kip), poteter, lange bønner og et kokt egg. Den beste måten å spise den på? Riv av biter av flatbrødet og bruk dem til å ta opp karrien! Som takeaway velger jeg alltid en rotiroll!

58. Pom (surinamsk-nederlandsk)

Pom er en særegen surinamsk ovnsrett med tayerrot, en tropisk grønnsak som ligner kassava, blandet med krydret kylling og sitrussaft. Den har en lett søt, syrlig og salt smak og spises ofte ved feiringer og familiesammenkomster.

59. Bara (surinamsk-nederlandsk)

Denne frityrstekte snacksen av linsedeig kommer fra det indisk-surinamske miljøet. Den lages med svarte linser, hvitløk og spisskummen og er sprø utenpå med myk, lett seig kjerne. Bara serveres vanligvis med sterk chutney eller masaladipp og finnes ofte i surinamske bakerier og gatematboder.

60. Saoto soep (surinamsk-nederlandsk)

Surinamsk saoto soep ligner sotosoep, men har sin egen vri. Denne javanesisk-surinamske kyllingsuppen smakes til med ingefær, sitrongress og soyasaus og serveres med ris, bønnespirer, hardkokte egg og sprøstekte poteter.

61. Kapsalon (tyrkisk-nederlandsk)

Denne ikoniske nederlandsk-tyrkiske hurtigmatretten ble oppfunnet i Rotterdam og har fått en stor tilhengerskare. Kapsalon har en bunn av pommes frites toppet med dönerkebab eller shawarma, dekket med smeltet ost og avsluttet med salat, hvitløkssaus og sambal, sterk chilisaus. Det er den ultimate nattmaten og en av Nederlands mest kjente gatematretter.

62. Dönerkebab (tyrkisk-nederlandsk)

Dönerkebab er opprinnelig tyrkisk, men har blitt vanlig hurtigmat i Nederland. Utallige kebabsteder serverer tynne skiver av krydret lam, kylling eller storfe i pitabrød eller wraps, med salat, hvitløkssaus og sambal. Det er et vanlig valg til rask lunsj eller etter en kveld ute.

63. Shawarma (midtøstlig-nederlandsk)

Shawarma ligner döner, men har litt annen krydring og er også populær på nederlandske kebabsteder. Den serveres ofte med pitabrød, hvitløkssaus og frisk salat eller som en stor tallerken med pommes frites. Nederlandsk shawarma lages av og til med en blanding av lam og kylling, tilpasset lokale smakspreferanser.

64. Lahmacun (tyrkisk pizza, populær i Nederland)

Lahmacun kalles noen ganger Turkse pizza i Nederland og er et tynt, sprøtt flatbrød med krydret kjøttdeig, tomater og løk. Det rulles ofte sammen med salat, hvitløkssaus og sambal til et deilig måltid på farten. Mange kebabsteder selger det som et rimeligere alternativ til dönerwrap.

65. Falafel (midtøstlig, vegansk mat i Nederland)

Falafel har blitt populær vegetarisk og vegansk gatemat i Nederland. Disse sprø kikertbollene serveres ofte i pita med hummus, hvitløkssaus og syltede grønnsaker og er særlig populære i byer med mange studenter. Amsterdam har noen fantastiske falafelsteder!

66. Borek (tyrkisk-nederlandsk)

Borek er et salt bakverk av filodeig med ost, spinat eller kjøttdeig. Det er vanlig frokost- eller lunsjmat i tyrkiske bakerier i Nederland og passer perfekt til en kopp tyrkisk te.

67. Witte asperges (det hvite gullet – Limburg og Brabant)

Hvite asparges, kjent som «het witte goud», det hvite gullet, er en av Nederlands mest verdsatte sesongdelikatesser, særlig i Limburg og Brabant. I motsetning til grønne asparges dyrkes de under jorden, slik at mangelen på sollys hindrer dem i å bli grønne. Resultatet er en mild, mør og lett søt grønnsak som bare er tilgjengelig fra midten av april til slutten av juni. Jeg elsker dem – de er aller best! Også til suppe.

68. Drop

Min absolutte godterifavoritt er drop. Drop, nederlandsk lakris, er en nasjonal lidenskap, og nederlenderne spiser mer lakris per innbygger enn noe annet land. I motsetning til den søte lakrisen andre steder finnes nederlandsk drop i mange smaker, fra mildt søtt til svært salt. De mest kjente typene er zoute drop (salt lakris), dubbelzoute drop (dobbeltsaltet lakris) og honingdrop (honninglakris). Den særegne smaken overrasker ofte utlendinger, fordi noen varianter inneholder ammoniumklorid som gir en uventet skarp og salt smak. Drop finnes i supermarkeder, godteributikker og til og med på apotek for å lindre halsen, og er en fast del av nederlandsk kultur, selv om mange må venne seg til smaken!

69. Beschuit met muisjes

Beschuit met muisjes er en tradisjonell godbit som serveres for å feire en fødsel i Nederland. Den består av sprø, runde kavringer (beschuit) med smør og sukkerstrø med anissmak, kalt muisjes. Strøet er rosa og hvitt for jenter og blått og hvitt for gutter og er en viktig del av nederlandske fødselsfeiringer. Tradisjonen går tilbake til 1600-tallet og er fortsatt utbredt. Anisen i muisjes tilskrives også medisinske egenskaper, blant annet å stimulere melkeproduksjon hos nybakte mødre. Enten det spises hjemme eller serveres til besøkende på sykehus, er beschuit met muisjes fortsatt en av Nederlands kjæreste mattradisjoner.

70. Spekkoek

Spekkoek er en rik indonesisk-nederlandsk kake med mange lag som har blitt en populær godbit i Nederland. Selv om navnet betyr «baconkake», inneholder den ikke bacon. Navnet kommer fra likheten med lagdelte baconstrimler. Kaken lages ved å bake tynne lag krydret røre ett om gangen, noe som skaper et vakkert stripemønster. Kardemomme, kanel, muskat og nellik gir en dyp, aromatisk smak. Den arbeidskrevende tilberedningen gjør at spekkoek ofte spares til spesielle anledninger som høytider og familiesammenkomster. Den spises tradisjonelt i små skiver til kaffe eller te og bør prøves av alle som er interessert i indonesisk innflytelse på nederlandsk mat.

Reiseguidene våre får alltid disse spørsmålene fra reisende

Hva er din nederlandske matfavoritt?

Med denne listen over 70 ikoniske nederlandske retter har du nå et komplett matkart for å utforske Nederland som en lokal. Fra sprø bitterballen på en Amsterdam-pub til søt Zeeuwse bolus ved kysten forteller hver rett om nederlandsk tradisjon, innovasjon og kjærlighet til god mat. Enten du er turist, utenlandsk innbygger eller student, gir disse spesialitetene deg en nærmere forbindelse til nederlandsk kultur, én bit om gangen. Neste gang du er i Nederland, kan du droppe generisk turistmat og internasjonale retter og utforske lavlandets ekte smaker. Eet smakelijk – vel bekomme!